Agenda Kaupang kaller seg kommunespesialisten fordi vi har gjort det til et spesialisert forretningsområde å bistå kommunene med analyser og utviklingsprosesser. Tilbudet til kommunene omfatter bl.a. kostnadstilpasning, organisasjonsanalyser, omstillingsprosesser og utvikling av ledere og medarbeidere. Vi kjenner både den politiske og administrative virkeligheten i kommunene, og har detaljkunnskap i sektorer som pleie og omsorg, helse, skole og sosiale tjenester. Agenda Kaupang har gjort kostnadsanalyser for flere titalls kommuner av ulik størrelse og i alle landsdeler. Med utgangspunkt i vår egenutviklede analysemodell og en omfattende database, kan vi benchmarke din kommune mot andre og områder hvor kommunen kommer godt og dårlig ut. Det gir grunnlag for nærmere analyser og utviklingstiltak. Agenda Kaupang bistår også kommunene med analyser for næringsutvikling eller andre samfunnsanalyser. Bl.a. har vi utført en lang rekke konsekvensanalyser av utbyggingstiltak knyttet til oljesektoren. For KS og sentrale myndigheter gjør vi overordnede analyser knyttet til måten kommunene er organisert eller virker på. Nedenfor finner du en kort omtale av noen utvalgte oppdrag de siste årene.
Groruddalssatsingen er et tiårig program for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. Satsingen omfatter en betydelig innsats fra statlige og kommunale aktører, næringsliv og private organisasjoner. I samarbeid med Asplan Viak gjennomfører vi nå en følgeevaluering av satsingen. Evalueringen omfatter alle nivåer i satsingen – fra de enkelte tiltak, til satsingene innen de fire programområdene Miljøvennlig transport, Grønnstruktur, Bolig, by- og stedutvikling og Oppvekst, utdanning og levekår.
Følgeevalueringen skal gi korreksjoner til det løpende arbeidet, bistå ulike samarbeidsprosesser og bidra til at satsingen styres mot felles, overordnede mål.
Vi gjennomfører hvert år en analyse av kommunens drift ved hjelp av KOSTRA og vårt eget analyseverktøy. På det grunnlaget vurderer vi kostnadene pr. tjenesteområde med sikte på å vise hvor det drives forholdsvis rimelig og hvor det drives forholdsvis dyrt. Hvert år legges det særlig vekt på ett tema. I år har vi lagt særlig vekt på driften av skolen, som er relativt dyr, men først og fremst har svært ulike kostnader pr. elev fra skole til skole.
Arbeidet brukes som forberedelse av økonomirapporteringen til kommunestyret og som grunnlag for prioriteringene i budsjettet.
Prosjektet skal finne ut hvordan kommuner med såkalt "flat struktur" håndterer koordinering, utvikling og politisk styring av tjenesteproduksjonen. Flat struktur betyr at rektor og sykehjemsbestyrer har fått betydelig/fullt ansvar for økonomi, personal og fag. Storparten av norske kommuner er organisert på denne måten i 2009. Målet med prosjektet er å bidra til bedre styring i kommuner med flat struktur.
Prosjektet beskriver en del tiltak man tror bidrar til koordinering, utvikling og politisk styring av kommunale tjenester i desentraliserte kommuner. Del 1 i prosjektet er en kartlegging av tiltakenes utbredelse i norske kommuner i 2008 og utviklingen de siste fire årene. Datagrunlaget er primært organisasjonsdatabasen til KRD/NIBR.
Del 2 er en gjennomgang av seks utvalgte kommuner med mer eller mindre flat struktur. Hvilke tiltak benytter kommunene for å få til koordinering, utviklig og politisk styring av tjenestene? Hvilke tiltak er forsøkt? Hvilke fungerer godt/dårlig?
Vi har avtale om å bistå Askøy kommune med analyser, planlegging og styring i samsvar med kommunens behov. Askøy kan dermed arbeide med en litt mindre administrasjon hos rådmannen og samtidig ha tilgang til spesialisert kompetanse på de fleste tjenesteområdene. Avtalen innebærer at vi har beredskap for å stille med ønsket kompetanse på kort varsel, men det ligger planleggingsrutiner som skal sikre at samhandling kan planlegges og gjennomføres med stor grad av forutsigbarhet for begge parter. Det første året har vi vært benyttet i forberedelsene til budsjettarbeidet der vi har drøftet kommunens prioritering av de ulike tjenestene i relasjon til behovet. Vi har også arbeidet med strategiske valg innen pleie- og omsorgstjenesten som må forberede seg til nye krav. Denne type avtaler har lenge vært anvendt av staten. Vi er spent på om mange kommuner vil følge Askøys eksempel dersom kommunens erfaringer blir gode.
